Når begynner jegeren å våkne?

For oss som har Jakthund, er det selvfølgelig slik at vi blir påminnet vårt urinstinkt kontinuerlig. For oss som er fedre så drømmer vi noen ganger å kunne snike seg unna og bare få være alene. Nå begynner virkelig planlegging av jakta å ta opp mye av ledig hjernekapasitet.

Min drøm er å kunne gå timesvis med hagla i hånda, og bikkja i søk og sparke borti noen tuer her og noen tuer der. Hvis hunden får stand blir det som intervalltrening å regne og dermed en bonus for kondisjonen og urinstinktet. 

Fjorårets jakt var mildt sagt begredelig. Ikke fordi vi var lite i kontakt med fugl eller fordi jaktturene uteble men... Jeg har to hovedårsaker som begrenset min glede over jakten. 1. Jeg bommet på alt jeg siktet på. 2. Jeg fikk ingen egen jakttur, alene:

For å ta det første først, jeg arvet en hagle etter min svigerfar som desverre har gått bort. Lanber Gyttorp lux er visst navnet og dette så jeg som et bedre valg enn min gamle Tyrkiske følgesvenn- Huglu med 2 avtrekkere og faste choker. Det jeg ikke tenkte på før jakta var å sjekke hvilke choker gammelen hadde satt i. Dumt av meg og bra for rypene. Der satt det trangeste som fantes å oppdrive. Resultatet ble bom- bom og atter bom. Når jeg satt en kveld og hadde dekning måtte jeg sjekke hva merkene på chokene betydde på min smarttelefon. Og etter at jeg hadde byttet så begynte jeg så smått og treffe. Lurer på om jeg også skal ta en tur til børsemaker for å få tilpasset hagla til min egen kropp for å øke treffprosenten enda mer?

Det andre problemet var at alle mine forsøk på å stikke av endte opp som familieturer med venner, jentene mine og frua på slep. Rett skal være rett, de var ikke veldig mye med ut i terrenget men friheten men alenejakt forsvant.

Jeg har derfor kommet til en erkjennelse når det gjelder min jakt. Jeg jakter kun der jeg kan være en fri- mann. Min hovedjakt er fuglejakt med Gordonsetter, men jeg kunne godt tenkt mek lokkejakt, toppjakt eller reinsdyrjakt, dette er jaktformer som passer mitt hode. Så alle Jaktformer som krever organisering og hierarki kan jeg jo bare glemme. Så får jeg heller finne meg en storviltjeger og høre om han er interessert i å bytte vilt mot vilt- en hjort mot ei rype....