Årets medarbeidersamtale!

I går skulle vi (GS Jippi) og jeg ha en kosestund uten bånd på et gressjorde i nærheten. Vi var ute en liten stund med søk og godbiter på innkalling. Jeg tenkte i mitt stille sinn at nå slo han bra ut, nå begynner jaktformen og sitte? Så feil kan man ta! Han hadde tydeligvis helt andre planer enn å reagere på min innkalling. Flaks man har GPS tenkte jeg og fant han der, 800 meter unna på vei langs sjøen i tettbebyggelsen. Jeg husker for et par år siden at vi hadde det samme oppstyret, og man kan vel bare innse at man har en Hannhund men kontinuerlig løpetid. Så får vi håpe at utslaget er noget mindre når vi om 96 timer har jaktstart på vidda. Vi måtte derfor ha årets medarbeidersamtale med svært lite ros å dele. Men jeg gleder meg til tur på tross av FEFOs kvoteregulering.

Realitetsvurdering av takstsystemet for fuglebestand.

Rapporter fra vidde og fjell i dag er langt mer oppløftende enn tellingene som er gjort under takseringen. Det gleder meg stort å høre at de som har vært på tidligjakt i Sverige melder om store og gode kull i områder som har vært definert som svart. Samme inntrykk har jeg etter å ha lest FEFO sin begrunnelse for kvotesetting og direktekommunikasjon med de som bor der jeg skal jakte. Men fiskestanga blir nok med i sekken i år også.

Hvis fuglebestanden viser seg å være bedre enn ventet vil jeg følge kvoten, og heller glede meg over gode standsituasjoner og fuglearbeid.

Det ække så ille! Bedre enn på flere år?

Jeg har i flere år jaktet i Finnmark, i fjor var det et oppgangsår med 5 ryper per dag på dagskvote, da hadde jeg ikke anledning til å ta turen. I år sier vår kjære "Landlord" at "det ække så ille, bedre enn på flere år". Jeg tolker dette positivt med tanke på den lokale bestanden. Og kjente plutselig at jeg ble litt positiv. Det er 312 timer til flyet lander på Alta lufthavn og hvor ferden går videre derfra kan du jo bare lure på? Dersom dette skulle være et rypenes mekka og pilgrimssted blir dette i hverfall ikke publisert med GPS koordinater fra meg...

Skitt jakt!!

Elektronisk jakt eller ta jakta tilbake?

I mitt daglige virke er jeg for effektivisering av arbeidsprosesser, kontantstrøm og resultat ved hjelp av digitale verktøy som støtter mine kunders forretningsprosesser.

Det er derimot ett sted jeg ønsker å være fri for digitale hjelpemidler og det er under jakt enten som støkk eller med stående fuglehund.
Jeg ser alle fordeler med å putte elektronikk på bikkja men er usikker på om det er det vi trenger?

Jakta for meg er avkobling, egentid og frihet.

Fokusen som jegerlivet gir er befriende og jeg får ihvertfall tid til å filosofere over helt andre elementer enn jeg gjør til daglig. Investeringsavkastning, dekningsbidrag og bunnlinje er ikke tilstede i tankene i det hele tatt under denne tiden. I stedet kommer undringen over hundens bevegelser i terrenget, hvor sitter rypene i dag?, høyt, lavt, skogbelte eller vidde? I og med at jeg opplever jakta som så uforutsigbar så kan man ikke annet enn å bare leve der og da. Det er grunnen til at jeg jakter- ikke på grunn av matauket.  Hadde jeg brakt mitt profesjonelle jeg ut på jakt så hadde jeg nok ikke valgt rype og skogsfugljakt som jaktform. 

Spesielt i lys av de bestandene vi har i dag får jeg meg flere grunner til å være usikker på å bruke elektronikk for å få en; ellers ubrukelig vidtrekkende hund til å fungere, eller å gi beskjed til en uoppmerksom jeger som ikke husker hvor han så bikkja sist er rett medisin?

Jeg har i hvertfall bestemt meg for å ta jakta tilbake, finne meg områder uten mobildekning å jakte i, og la bikkja ha bjelle i skogen. Kall meg gjerne konservativ men jeg vil også helst ha blyhagl tilbake slik at det gikk an å bedrive human jaktutøvelse men anslagsenergi som duger.

Kan vi ikke bare si det slik at, hvis du blir oppmerksom på stand via Garmin eller annen standvarsler, eller at du må avvike kursen din med mer enn 20grader utfra plan så putter du klikkpatroner i hagla?

En innrømmelse må jeg allikevel gjøre og det er at jeg har med meg GPS applikasjon på mobilen. Og det er jo ikke rent lite datakraft jeg bærer med meg.  Apollo Guidance Computer; som sørget for Apollo 11s landing på månen hadde arbeidsminne på 2k og en lagringskapasitet på 32k. Til sammenlikning er min smarttelefon 1 048 576 ganger kraftigere når det gjelder datakraft/ lagring. Så du skal ikke se bort fra at jeg finner igjen bilen i år også? 

Merkedag 21. August

I morgen er det en merkedag for alle med hund. Det første og viktigste er at båndtvangen oppheves. Det betyr selvfølgelig ikke at alle hundeiere kan slippe sine hunder uten noen form for kontroll, men for min del betyr det i hvertfall at det nå blir en intensiv kondisjonstrening frem mot jaktstart på rype 10. September. Vår familiehund- Jippi skal nå forvandles fra familiens kjælegris til en rendyrket jeger i løpet av få uker.

Forventningene i år er høyere enn de noensinne har vært. I forbindelse med jakta i fjor fikk Jippi slitasje på halen som førte til blødning, kombinert med dette begynte han å bli vel tynn i pelsen på hofter og side. Dette var årsaken til at jeg valgte å endelig gå til det skritt å finne en veterinær med jakthundkompetanse. Anbefalingen fra en god venn var å bestille en kontroll hos Jeløy Dyreklinikk. Veterinæren gjorde noen raske undersøkelser og kom tilbake med en konklusjon om videre undersøkelser. Hunden hadde antakelig Thyroxinmangel(lavt stoffskifte) og måtte utredes videre for det.

Når man så leser hva Thyroxin hormonet styrer i kroppen blir jeg ganske overrasket over at han har fungert så bra på jakt tidligere selv om han til tider har vært litt "lat"?

Thyroxin skal i følge lærde kilder:

• regulere energiomsetningen
• stimulere varmeproduksjonen i de fleste celler (øker forbruket av oksygen i alle vev unntatt hjernen)
• nødvendig for normal lengdevekst
• nødvendig for normal utvikling av sentralnervesystemet hos forsteret og den nyfødte valpen
• stimulerer ledningshastigheten av impulser i nervesystemet.
• påvirker funksjon av andre hormoner
• økt stoffskifte, fordøyelse
• stimulere protein produksjon 

Dette betyr at med diagnosen og medisinering så er det jo bare opp til oss å nyte mange gode dager. Og takk for at det finnes dyktige veterinærer som hos Jeløy Dyreklinikk.
Nå er det jo slik at vi burde ha koplet dette allerede 2 år tidligere. Jeg har tenkt at hadde jeg valgt riktig veterinær og ikke henfalt meg til å bruke "papegøyeprofessorer" som lå i nærheten så ville nok rådene også pekt meg i en riktigere retning- tidligere?

I etterpåklokskapens lys ser jeg at; han var litt lat, fikk klumper på kanten av ørene(sår som ikke grodde), la på seg selv med diettfor og lå i sola selv om han har svart pels. Men ingen av disse tingene alene gjorde at hverken jeg eller mine tidligere veterinærer reagerte, det var jo tross alt ikke blod. 

Men i år, da skal vi ta igjen.....bare synd at dette sammenfaller med rypekrakket, så det spørs om vi ikke skal legge litt mer energi på skogsfugl i år? 

Kilopris på rype vs strømprisen

Jeg leser i disse dager katastrofale rapporter hva gjelder rypebestanden. Våt og kald vår, dårlig innsektsklekking, kollaps i smågnagerbestanden og rekordmye rovvilt. 

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.8276187
http://www.retten.no/lokale_nyheter/article6188571.ece
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.8279446
http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=177700018&displaypage=TRUE

Vi får trøste oss med at vannmagasinene er fulle så strømprisen blir nok rekordlav i år.

Selv bestillte jeg flybillett til Finnmark i fjor rett etter jakta, dette for å få plass til meg og bikkja. Derfor så er jo ikke dette noe hyggelig lesning at alt kollapser. Det er jo klart at man kan jo føle det som litt urettferdig at oppgangen i bestanden ikke blir som forventet. 

Det som bekymrer meg langt mer enn å komme med tomt rypenett hjem fra jakt- er truslene om at jaktterreng skal stenges, at utenbygdsboende skal effektivt holdes utenfor vår tradisjon for jakt. Spesiellt i Finnmark så virker det som om retorikken i stor grad er dreier seg mot dette tema. Jeg vet hva det koster å jakte i Finnmark- flybillett, transport, kost og losji, mat under jakta, jaktkort, potesokker, labbefett etc. etc. Så jeg kan ikke i min villeste fantasi se at innbyggere i Finnmark ikke er interessert i mine søringdollar i bytte for å se ei rype eller fler. 

Jeg blir fornøyd bare hunden får stand på fugl og gjør et skikkelig arbeid.  Det er jo i utgangspunktet galskap å bruke ei ferieuke hver høst og betale over kr 5500,- for kiloen av rype og samtidig være fornøyd? 
Men i år kanskje man heller skulle brukt jaktuka til "å sette seg tilrette" foran strømmåleren for å se hvor mye strøm man kan bruke for de samme pengene?

Jeg tror nok at jeg reiser i år også så får jeg heller leve opp til idealene i denne posten: 
http://jeg-er-ekte-mann.blogspot.no/2012/08/matehold-og-jakt-med-hund.html
Så håper jeg at flere kan vurdere sin egen jaktetikk uansett om de er innebygds, utenbygds med eller uten hund, med eller uten elektronikk som effektiviserer jakta...og det har aldri vært billigere å lade gps`en på bikkja, jaktkameratene og kona hjemme men jeg vil nok avstå fra GPS jakt i år også.

Måtehold og jakt med hund?

Den som introduserte meg for fuglejakt med stående fuglehund var min svigerfar og hans beste venn. De hadde begge til enhver tid et sted mellom 2 og 5 hunder hver. Og de siste årene var rasen Gordonsetter, men begge har hatt erfaring med andre setterraser.

Som novise så tok jeg del i deres jaktopplevelse i en lærlingrolle, og fant veldig fort ut at denne jaktformen passet meg ypperlig. Samspill mellom Jeger og Hund er det ultimate målet fremfor antall fugler i frysen.

Svigerfar var en som levde for jakta; og med mange reisedager i jobben og fire døtre så ser jeg at han antakelig satt i samme situasjon som jeg føler i dag. Jeg har alltid knapphet på tid. med det så mener jeg tid til å sette av til jakt- og frilufts- relaterte opplevelser. Derfor sitter jeg også med en dårlig smak i munnen og dårlig samvittighet i forhold til viltstell og rovdyrbekjempelse. Jeg burde vært på revejakt for å bedre forholdene for våre rypekull. Derfor vil jeg rette en gedigen takk til alle våre ivrige rovdyrjegere som gjør en fabelaktig jobb for mange av oss med dårlig tid, så tusen takk!

Som en takk til revejegere og naturen selv vil jeg også dele noen av min svigerfars selvpålagte restriksjoner når det gjelder jakt med stående fuglehund. Dette reduserer antall fugl i fryseren men øker gleden ved samspillet mellom hund og jeger.

1. Skyt kun 1 fugl av kullet.
2. Gå aldri etter kull med overlegg.
3. Er du usikker på hundens inngang og arbeid, ikke fell fugl (gjelder også støkk).
4. Andreskuddet er kun for å sikre felling, ikke for skyting av double.
5. Er du usikker på treff, bruk god tid på ettersøk av påskutt fugl (spesiellt viktig etter blyforbudet)
6. Nyt standsituasjonen, hvis du er i nærheten ved inngangen gjør alt veldig sakte.

Jeg praktiserer dette så langt det lar seg gjøre for min egen del og håper at de som leser dette blir inspirert til å vurdere sin egen fellingsetikk. 

Nå skal ikke jeg ta noen stilling til hvorfor det har vært mange dårlige rypeår- for den kompetansen er det andre som sitter med, men jeg har uansett en god samvittighet for mitt eget jaktuttak i fjellet og skogen. Det er sjelden jeg har til mer enn en middag med venner på besøk, noen år med vel mye potet...

Min svigerfar gikk desverre bort så altfor tidlig, men jeg har mye å takke han for; av opplevelser og den jaktarven han har gitt meg. For å hedre han legges det derfor ned en Rypefjær hver høst ved hans grav. 

Skitt keramikkjakt

Jeg har slitt veldig med å bli venn med arvegodset etter svigerfar. Lanber og jeg har liksom ikke kommet helt på bølgelengde. Det har fortonet seg slik; jeg har vært på skytebanen og ved treff på leirduer har den liksom delt seg og gått i noen biter. Det har liksom ikke vært noen slike perletreffer som gir en støvsky av "leirduemolekyler" siden jeg begynte med Lanber. Nå skal det være sagt at på TV sendinger fra OL så er det jo nettopp pulver inni duene som skal markere treff,  som gir en slik støvsky. Men jeg har vel følt at det er unntakene hvor jeg har fått skikkelige treffer. Jeg har forsøkt å skyte uten briller, med briller med jakke, uten jakke osv.  Jeg ser nå at dette har ført til en internfokus på min lille strid mellom meg og hagla. For orden skyld jeg har en treffprosent som gjør at jeg treffer mer enn jeg bommer på trapbanen.

Jeg har siden skoledagene benyttet lesebriller og nå valgt å prøve dagslinser som et alternativ. Årsaken til dette er primært sett ikke for skytingens del men for det som skjer før fuglen letter og skuddet går. Jeg har rett og slett hatt problem med å se spesielt ryper og røy når de sitter på bakken før bikkja får reisningsordre og de er i lufta. Skjeve hornhinner kombinert med nedsatt fargesyn(Dybdesyn) har gjort sitt til at jeg ikke har sett utgangen av fugleflukten spesielt når det har vært stand på rypekull med mer enn 4 fugl.

Første skyte økt med dagslinser- Jeg hadde egentlig regnet med noen runder hvor jeg måtte skyte meg inn for å treffe. Jeg har en forkjærlighet til å benytte "Press" som banen heter- Her kan jeg velge å få single duer, eller i skuddet eller to samtidig. Normalt sett velger jeg "i skuddet" som vil si at due nummer to kommer når skuddet går. Denne øvelsen gir god trening på andreskuddet.

Til min store forundring hadde jeg allerede i første runde over 70% treff, og treffene var nesten tv treffer. Jeg tenkte litt over hvorfor det var slik når runden var over? Jeg kom vel frem til at fokus var helt og holdent på leirduene og ikke på utgangsstilling , oppkast av kolben og andre uvesentlige  saker. All fokus var på målet.

Runde to kjørte jeg med double utkast, med en noe lavere treffprosent. Siste runde gjorde meg meget positiv; jeg ba "trykker" velge mellom to enkelt, i skuddet eller double. Resultatet i denne runden var treffprosent over 90, noe som jeg er svært fornøyd med.

Jeg har siden sommerferien skutt 275 skudd, og har et mål om å skyte minimum 500 skudd totalt før  rypejakta begynner 10 september. Og under jakta har jeg planer om å se som en hauk.

Selv om jeg var positiv til sinns etter treningen i går, må jeg erkjenne at er et stykke igjen:

Skitt keramikkjakt!

Når begynner jegeren å våkne?

For oss som har Jakthund, er det selvfølgelig slik at vi blir påminnet vårt urinstinkt kontinuerlig. For oss som er fedre så drømmer vi noen ganger å kunne snike seg unna og bare få være alene. Nå begynner virkelig planlegging av jakta å ta opp mye av ledig hjernekapasitet.

Min drøm er å kunne gå timesvis med hagla i hånda, og bikkja i søk og sparke borti noen tuer her og noen tuer der. Hvis hunden får stand blir det som intervalltrening å regne og dermed en bonus for kondisjonen og urinstinktet. 

Fjorårets jakt var mildt sagt begredelig. Ikke fordi vi var lite i kontakt med fugl eller fordi jaktturene uteble men... Jeg har to hovedårsaker som begrenset min glede over jakten. 1. Jeg bommet på alt jeg siktet på. 2. Jeg fikk ingen egen jakttur, alene:

For å ta det første først, jeg arvet en hagle etter min svigerfar som desverre har gått bort. Lanber Gyttorp lux er visst navnet og dette så jeg som et bedre valg enn min gamle Tyrkiske følgesvenn- Huglu med 2 avtrekkere og faste choker. Det jeg ikke tenkte på før jakta var å sjekke hvilke choker gammelen hadde satt i. Dumt av meg og bra for rypene. Der satt det trangeste som fantes å oppdrive. Resultatet ble bom- bom og atter bom. Når jeg satt en kveld og hadde dekning måtte jeg sjekke hva merkene på chokene betydde på min smarttelefon. Og etter at jeg hadde byttet så begynte jeg så smått og treffe. Lurer på om jeg også skal ta en tur til børsemaker for å få tilpasset hagla til min egen kropp for å øke treffprosenten enda mer?

Det andre problemet var at alle mine forsøk på å stikke av endte opp som familieturer med venner, jentene mine og frua på slep. Rett skal være rett, de var ikke veldig mye med ut i terrenget men friheten men alenejakt forsvant.

Jeg har derfor kommet til en erkjennelse når det gjelder min jakt. Jeg jakter kun der jeg kan være en fri- mann. Min hovedjakt er fuglejakt med Gordonsetter, men jeg kunne godt tenkt mek lokkejakt, toppjakt eller reinsdyrjakt, dette er jaktformer som passer mitt hode. Så alle Jaktformer som krever organisering og hierarki kan jeg jo bare glemme. Så får jeg heller finne meg en storviltjeger og høre om han er interessert i å bytte vilt mot vilt- en hjort mot ei rype....